Hvit jul

Hvit jul

Det var ikke noe særlig snø ute da gudstjenesten på Julaften skulle begynne. Det var liksom noe som manglet på julestemningen.

Men gudstjenesten hadde begynt. Oppe ved orgelet var guttene fra byens guttekor. Nettopp det året var de i Strømsø kirke. Deres deltakelse alternerte mellom Strømsø kirke et ene året og Bragernes kirke det andre året. Bydelene var delt av elva, men bybrua bandt dem sammen.

Det var spennende å være guttekorgutt oppe på orgelgalleriet. Kirkerommet var stort i den gamle korskirken med sine majestetiske søyler og stolper innvendig i rommet. Noen ville kanskje synes det var uvant med den rosa fargen på veggene innvendig og den gule fargen på veggene foran i koret og i omrammingen rundt altertavla foran i kirka.

Akkurat hvilke salmer guttekoret sang det året er jeg ikke sikker på, men jeg husker hvilke tre julesalmer det vanligvis hadde på repertoaret. «Kling no, klokka» var vanlig. Den julesangen handler om at «tona om frelsa må kalla og helsa med fred» til Guds barn. Det er som rimene kommer som popkorn som poppes - fra forfatteren Elias Blix. Noen vil si at det var hans styrke, andre at det var hans svakhet. For Blix var fortrolig med rimet. Det falt tilsynelatende lett for ham. Med i det hele er det en glede: «Ljoset har runne, livet er vunne, livet er vunne; ein Frelsar sendt.» Og englene vil få oss til å høre den gleden som hadde hendt! Det er den gleden som koret fokuserte på i julesangen «Et barn er født i Betlehem». Derfor er det at Jerusalem gleder seg, ifølge denne julesangen, som koret sang på den gamle melodien, som passer best å synges i en slags dansetakt, og gjerne under et julespill. Trolig ble den brukt ved krybbeandakter, en skikk som Frans av Assisi innledet da han i julen 1223 stilte opp en julekrybbe ute i det fri og samlet folk til andakt. Siden ble det vanlig med julekrybber både i kirkene og i hjemmene. Et barn er født! Derfor er vi hoppende glade!

Den tredje julesangen som guttekoret sang, var «Det hev ei rose sprunge». Den bruker bilder for å beskrive julens under. Jesus kommer som en rose som springer ut midt i den kalde vinter. Og ikke nok med det! Jesus-barnet var oppfyllelsen av det som profeten Jesaja hadde fortalt om. Han sa: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Immanuel.» (Jes. 7,14) Immanuel betyr «Gud med oss». Vinter og en rose som springer ut høres ut som to motsetninger. Men julens under handler om nettopp dette: Guds kjærlighets varme møter deg i Jesus-barnet! Når du møter ham, ser du at Guds kjærlighet smiler til deg. Denne julesangen bygger på en lang katolsk julesang med Maria som hovedperson, men som så mange av Maria-visene er også denne omformet i protestantisk tradisjon slik at den handler mer om Jesus enn om hans mor. Utgangspunktet for salmen finner vi også hos profeten Jesaja, der vi leser: «En kvist skal skyte opp fra Isaias stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter.» (Jes. 11,1) Det er lag på lag med bilder som tas opp i salmen.

Innen gudstjenesten var over og folk skulle gå hjem, hadde det begynt å snø tett. Så ble det hvit jul det året, tross alt! I ettertid har jeg forstått at dette handlet om rammen rundt jul. En ramme skal rett forstått fremheve selve bildet.

Hans-Ole Sveia