Betraktninger

Læring i en koronatid

Læring kan være mye. 
De fleste av oss kommer borti det jeg vil kalle for erfaringsbasert læring.

Vi er i et samvirke med hverandre. 
Noe opplever vi at vi lykkes med. 
Andre ting gjør vi andre erfaringer med. 
Og på grunnlag av de erfaringer vi gjør, tar vi noen valg.

• Jeg skal ikke gjøre det helt som sist.
• Jeg skal gjøre de og de endringene.

Eller vi tenker oss om:

• Hva var det egentlig som skjedde?
• Forstår jeg det bedre etter å ha tenkt meg om?
• Hva vil jeg gjøre dersom jeg skulle oppleve noe tilsvarende?

Det som da skjer er en prosess.
La oss forsøke å beskrive den:

Egen praksis → Refleksjon og eventuell samtale om det jeg opplevde → Ny innsikt → Ny utprøving gjennom egen praksis → Ny refleksjon og eventuell samtale om den nye utprøvingen → Ny innsikt (osv.)

Åge Aleksandersen sier i ei vise: 
 «De svaran jeg har i dag, er ikke de jeg hadde i går».

Noe læring kan skje planmessig. 
Vi setter oss inn i et tema. 
Vi vil undersøke noe.

Men noe læring skjer uten at vi selv har planlagt det. 
Slik er det i denne koronatiden. 
Slik er det både med oss selv og de som skal gi oss råd. 
Det er ingen av oss som har den fullstendige fasiten om koronaen og hvordan vi best mulig skal møte den. 
Men vi kan lære litt etter hvert. 
Vi kan legge vekt på god håndhygiene med hyppig vask og antibac. 
Det er lov å praktisere et føre-var-prinsipp. 
Det kan endatil vise seg at dette er fornuftig.

Det farligste vi kan gjøre er at vi tror at vi har større kompetanse enn det vi har og at vi ikke er bevisst vår egen inkompetanse. Det gjør i tilfelle at vi tar sjanser som vi overhodet ikke skal ta. Det er farlig.

Jeg er ikke så redd for bevisstheten om at det er ting vi ikke vet. 
Det er rett nok noe utrygt, men bevisstheten kan få oss til å ta noen gode forholdsregler og ellers prøve å ta imot nødvendig kunnskap der den måtte finnes, dersom dette er tilfelle.

Og så gjelder det møte hverandre på en god måte. Har du hørt om bestemors lov? Den handler om hva bestemødre kan få til ved å oppmuntre barnebarna sine.

Det sies at det skal ti positive tilbakemeldinger til for å nøytralisere en negativ tilbakemelding. 
Jeg vet ikke om dette stemmer, men jeg er enig i at det skal flere positive tilbakemeldinger til for å oppveie en negativ tilbakemelding. 
Noen ganger kan vi ha fora der vi kan snakke åpent og gi hverandre både positive og negative tilbakemeldinger og også snakke om våre egne tanker om vår egen erfaring og praksis. 
Men skal et slikt møtested fungere godt, må vi først bygge opp tillit til hverandre. 
Har vi opplevelsen av at de andre vil oss vel, er det lettere for oss selv åpne oss og også lettere å skulle gi hverandre tilbakemeldinger. 
Uten tillit kommer vi svært kort. 
Ikke minst i en koronatid!

Det gjelder å spille hverandre god! 
Slik heter det i fotball, og dette er også viktig i andre arbeidsfellesskap og team. 
Det gjelder å spille hverandre god!

Ingen av oss er utlært.
Alle har vi noe vi ikke har lært. 
Men om vi skulle tro at vi kan alt, så ser vi heller ikke noe behov for å skulle lære noe mer.

Ingen av oss er utlært.
Alle har vi noe vi ikke har lært. 
Men er vi klar over dette, så ser vi samtidig at vi trenger å lære mer.

Ingen av oss er utlært.
Men det er alltid noe vi kan, som vi ikke er bevisst om at vi kan.

Ingen av oss er utlært.
Men det er alltid noe vi kan, som vi kan bli bevisst om at vi kan.

Veien går slik: 
Ubevisst inkompetanse → Bevisst inkompetanse → Ubevisst kompetanse → Bevisst kompetanse.

Læringstrappen: 

Gjør vi nytte av egen selvinnsikt og av et godt fellesskap med andre, kan vi på område etter område gå veien fra ubevisst inkompetanse til bevisst kompetanse. Da vokser vi som mennesker. Jeg vil tro i både tro, håp og kjærlighet.

Tekst og foto: Hans-Ole Sveia