Gjennom et helt liv tar du farge av veistykkene du går.
Veien du går
Noe ligger bak deg.
Noe ligger rett foran deg på den etappen du går i dag eller i natt.
Og noe ligger inn i den uvisse framtida.
Veistykker kan være rette og plane, men vel så ofte går de i motbakke og nedoverbakke.
Noen veistykker krever mer av deg og dine enn andre.
Som været varierer veksler også veistykkene.
Gjennom et helt liv tar du farge av veistykkene du går.
Du kjenner sola som stryker deg over kinnet.
Og du kjenner regnet som finner elveleie i ansiktet ditt, kanskje det samme elveleie som tårene dine har funnet?
Du kjenner hele ansiktet er som et vindu der det du opplever får speile seg: Glede, sorg, redsel, sinne og fortvilelse.
Men til forskjell fra en steinskulptur veksler ansiktsuttrykket.
Et varmt tillitsfullt smil kan spre seg i et ansikt som en gang minnet om en flomfull bekk.
Et redd ansikt opplevde også at det var en vei ut av angsten.
Kanskje lærte du også noe underveis?
Men øynene i ansiktet oppdaget av og til også et annet ansikt.
Det var en eller flere som gikk sammen med deg.
Tok dere en pause sammen?
Fikk du blikkontakt?
Skal du få god kontakt med et barn, så er det viktig å få en god blikkontakt først!
Og dette gjelder vel ikke bare for barn?
Et blikk kan skape kontakt!
Det kan forstås på hvert et språk!
Tillit gis nemlig ikke bare med ord!
Det handler om en felles opplevelse!
En medvandrer går sammen med deg.
Kan hende finner du ei hånd å holde i?
Eller ei hånd finner din hånd?
I disse tider er dette i mer overført betydning,
men en dag håper vi at det hele
har normalisert seg,
og at vi kan atter gjøre dette
uten frykt og redsel.
Det er ikke nødvendigvis tale om de mange ord, men om fellesskap og kanskje også om nærhet.
En drøm? Ja! Men av og til blir denne drømmen til virkelighet!
Underveis kan det skje en samtale.
En samtale om det som det som du er opptatt av og om det som har satt sitt preg på deg.
Om det som var ditt og om det som du har lært på veien.
Om dagene og om nettene.
Om det som fyller deg akkurat nå.
En slik samtale mellom mennesker er viktig.
Men av og til kan en slik samtale skje mellom Jesus og mennesker.
Et sted i Bibelen fortelles det:
”Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem….”
(Luk. 24,15)
Det var noe viktig som skjedde! De gikk i lag!
Tekst og foto: Hans Ole Sveia